Header


Alle bilder tatt av Stephen Grindhaug

Det er lørdag. Og planen var egentlig å poste et innlegg uten så mye tekst. Men så begynte jeg å bla nedover notatene mine på mobilen. Notater er nesten det viktigste jeg har på telefonen, og det er det jeg alltid passer på å ha koblet til iCloud. Det er på en måte mitt lille "tankekammer". Hver gang en liten tanke høres litt fornuftig ut pleier jeg å skrive den ned der. Så hver gang jeg er litt rådvill når det kommer til temaer på bloggen, blar jeg gjennom alt jeg har skrevet ned for å få litt inspirasjon. Og på vei nedover alle disse små skriveriene i dag, fant jeg en liste fra 2011 hvor de to øverste punktene var ribbeinsfjerning og neseoperasjon.



Det har alltid vært mye jeg vil endre med meg selv. Helt fra jeg var liten har jeg hatt komplekser med anklene og håndleddene mine. Det var det det startet med. Jeg var veldig spinkel, og ettersom jeg har kraftig beinbygning ble både knær og alle andre knokler og ledd veldig store i forhold til omkretsen av resten av kroppsdelene. Jeg syntes det var rart. For jeg så ikke at noen andre så sånn ut. Og etter det begynte vel bare ballen å rulle.

Jeg fikk høre at Pepsi Max ødelagte skjelettet og at det kunne gi beinskjørhet. Jeg likte ikke Pepsi Max. Likevel tvang jeg meg selv til å drikke det, i håp om at beinene i kroppen min skulle bli mindre og svakere, bare sånn at jeg kanskje ble bittelitt tynnere. Slik at jeg ikke skulle se så rar ut.

Jeg var helt desperat etter å finne noen som kunne operere føttene mine mindre. Alt dette og mer stod på listen over alt jeg var misfornøyd med. Det eneste jeg klarte å være fornøyd med var øyenfargen min. Den var jo egentlig helt ok, helt til jeg innså at jeg heller skulle hatt lyseblå eller brune øyne.

I skjul sparte jeg til fettsuging og silikon. Restylane var det nederst punktet på listen. Det var ikke like viktig, for jeg hadde jo faktisk litt fylde i leppene. Og hvis jeg én dag følte de var litt for små, kunne jeg jo bare suge på et shotteglass, eller den lille rød koppen min så blodet samlet seg i leppene og de ble større for noen timer.



I dagens samfunn er det lettere å sette en sprøyte enn å jobbe med seg selv innenifra, noe jeg finner veldig forstyrrende og ikke minst trist. Jeg sier ikke at alle kosmetiske operasjoner bunner og grunner i dårlig selvtillit, men ønske om å utføre dem gjorde det for meg. Og jeg vil tro at noe misnøye og komplekser er til stede for at man faktisk skal ty til det å endre på seg selv. Det må i alle fall være et ønske om å være annerledes enn slik man i utgangspunktet er født.

Jeg er veldig glad for at jeg ventet. For den dag i dag er jeg stolt av at jeg ikke har gjort noe med utseende mitt, selv om jeg fremdeles vil endre på noe. Sånn en gang i blant. Og sånn er det. Jeg skal ikke lyve - for alle disse kosmetiske operasjonene frister for meg også. Noen dager er tankene mer destruktive enn andre dager. Det blir så lett å bare fikse litt på noe når "alle" andre gjør det. Det er så mye jeg fremdeles kunne hatt på den listen, selv om jeg vet det ikke går an å operere føttene sine mindre. Men jeg velger å ikke ha den listen. Jeg velger å slette den.

Man må virkelig slutte å skylde på press fra sosiale medier, gutter og samfunnet. For til syvende og sist er det bare deg det handler om.



Seriøst - drit i den der ideal kroppen du har i hodet ditt. Jeg har pustet og åndet for å oppnå disse målene, som i seg selv er uoppnåelige. Og det er så jævla overfladisk.

Konsentrer deg heller om å være et godt menneske. Så kanskje du til slutt innser at det er det viktigste.


Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Sponset behandling og skrevet i samarbeid med Nina Williams

Første gang jeg tok LVL lashlift var i 2015. Men siden den gang har jeg lært mye. Alle gode ting er tre. Nina var den tredje personen jeg var hos. Og hun har blitt min absolutte favoritt. For en dyktig, nydelig og ikke minst morsom dame! I tillegg lærer hun meg så mye mens jeg ligger der på benken (bortsett fra de gangene jeg sovner og snorker som en mann hehe).


Hva er LVL? 

Det er en del som ikke vet hva LVL er. Heller ikke at det er et tilbud som faktisk fungerer. Etter jeg har tatt behandlingen får jeg som regel veldig masse skryt for vippene mine - og alt skyldes dette. Og perioder med vippeserum. Så nå tenkte jeg å vise dere hele prosessen.

LVL er vegan-vennlig og ikke testet på dyr. Metoden er laget i UK etter veldig strenge regler. Disse produktene inneholder IKKE ammoniakk. Om du tar dette på salonger som ikke er sertifiserte til å ta LVL, kan det være ammoniakk i produktene deres. Dette skader vippene (og det stinker).

Det er faktisk ikke alle salonger som faktisk har lov til å utføre LVL lashlift, selv om de reklamerer for det. LVL behandlingen inneholder spesielle produkter og man trenger kurs for å gjennomføre dette. Så om du skal ta denne behandlingen og de reklamerer for at det er en LVL behandling - spør om å få se sertifikat. De fleste kopiene av vippebøy (lashlift på engelsk) er laget i Kina, uten noen regler - noe som dere sikkert forstår at kan være veldig farlig. Nina har sett vipper som har blitt brent av på andre salonger, fordi de ikke bruker riktige produkter.

HELDIGVIS er jeg hos en kjempeflink vippeartist som vet hva hun driver med. Slik foregår hele prosessen:

Step 1-
LØFTING AV VIPPER

Det første som blir gjort er at vippene blir "limt" til noe som kalles et silisiumskjold, som gir vippene den nye formen.


Step 2- 
Lifting cream

Denne legges over vippene som er limt til silisumskjoldet og sitter på i ca 11-15 minutter. Dette gir vippene den permanente, bøyde formen. Kremen lukter typ likt som det luktet på frisørsalongen til tante da kunder tok permanente krøller.



Step 3- 
fixing and neutralising cream

Denne kremen virker i ca. 7 minutter. Den fungerer for vippene som Olaplex fungerer for håret. Den beskytter og pleier, samtidig som den løfter vippene. Kremen er tilført proteiner og et fuktighetsskjold, som passer på at vippene ikke blir skadet eller tørker ut. LVL er den eneste vippebøyen som har dette steget. Det er nettopp derfor det tar litt lenger tid og kanskje er litt dyrere enn hos andre salonger som ikke er LVL sertifiserte.



Step 4-
Farging av vipper (og bryn) 

Mot slutten farger man vippene, slik at de blir mer fremtydende. Fargen virker mellom 5 - 10 minutter før den vaskes av.



Step 5-
Cleaning and moisturiser

Vippene vaskes før en spesiell olje blir brukt. Denne oljen trekker inn i vippene og legger seg som et beskyttende lag rundt dem, som hjelper den nye formen å holde seg.


... And Done!

Nina Williams

Altså - dette er helt uten sminke. Blir like forbløffet hver eneste gang. Brynene mine ble også litt fucket opp etter å ha tatt microblading, såå nå har Nina satt i gang prosjektet "redd Anja's bryn"!! Kommer til å skrive mer om hele den prosessen en annen gang <3

Men girls - dette er virkelig noe dere burde prøve. Og hvis du booker inn hos verdens flinkeste Nina får dere 20% av - både på bryn, LVL lashlift og vippeextension. Nina er i to avdelinger; Avemo i Oslo og Beauty London i Bergen.

BESTILLING OSLO: HER

BESTILLING BERGEN: HER

Husk å velge Nina Williams for rabatt!! Så nevner du bare meg når du er der:)

Avemo // Beauty London
Inkognitogaten 33 OSLO // Strandgaten 88 BERGEN


God torsdag <3 

Likes

Comments


Jakke x Only

Genser x Bikbok

Bukse x Zara

Klokke x Daniel Wellington


Jeg og @SiljePauline spilte inn noen nye videoer med INSP i går, og rakk faktisk å knipse noen bilder før vi startet. Ikke noe fancy-pancy outfit fra min side, men noen ganger er det litt deilig å bare ha på seg noe helt enkelt. Spesielt om du tilbringer hele dagen å skolen.


Likes

Comments

Det er søndag. Og etter en hektisk uke har jeg blitt veldig sliten. Det er kanskje derfor jeg er litt tom. Det er kanskje derfor jeg ikke klarer å uttrykke meg ordentlig. Jeg vet ikke. Jeg vet ingenting annet enn at jeg er veldig takknemlig. Høstmagasinet til Hallingdølen ble utgitt i går. Og der har de en fem siders artikkel om meg. Lille meg og mine meninger.

Så ja. Jeg klarer ikke si så mye. Derfor kan dere heller lese artikkelen selv. Den ligger HER. Bla til side 25. Og ja - det er på nynorsk. Jeg er fra Gol vet dere.

Blogginnlegget de snakker om finner du HER. Det ble publisert på blogg.no 1.Januar 2016, uten at jeg egentlig blogget.


Tusen takk til flinke Caroline Utti. Setter så stor pris på dette her.

Likes

Comments

Annonse


De aller fleste har vel fått med seg at vi har tilbragt mye tid på Glasmagasinet de siste dagene. Men så utrolig gøy det har vært! Kicks har nemlig åpnet sin aller første Flagship Store i Norge, og vi var så heldige å få lov til å bli med på det hele. Butikken er helt fantastisk. Altså - dette er virkelig himmelen for oss sminke-og skjønnhetsinteresserte. Hvert eneste merke har sin egen lille avdeling og det kryr av flinke ansatte. Kicks har også fått inn mange nye merker de ikke har solgt før, som også vil bli tilgjengelige på kicks.no. Men ikke nok med det... De har 20% på alt i butikken hele helgen!!

Hvis du ikke har mulighet til å stikke innom (noe jeg anbefaler alle som har mulighet til å gjøre), har de også rabattkoden KICKSFLAGSHIP som gir 20% av på nettbutikken også.



I tillegg til å ha et gigantisk utvalg av sminke, har de også:

  • Brow Bar
  • Nail Bar
  • Makeup Studio
  • Skincare Lab
  • Treatment Room

    hvor de tilbyr luksuriøse behandlinger og personlige skjønnhetstjenester.

Tusen takk til KICKS <3 Her har det vært god stemning med DJ, konkurranser, photobooth, goodiebags og billig sminke. Så kunne det blitt bedre? Jeg tror ikke det. Så stikk innom i dag så du får med deg festen du også!


Likes

Comments

The Camo Jacket

Bukse Bikbok/ T-skjorte Nakd / Sko Nike
Bukse Bikbok/ T-skjorte Nakd / Sko Nike


Denne jakken fant jeg da jeg snoket litt i skapet til han ene jeg bor med. Den er dødskul og kan gjøre et standard antrekk mye mer spennende. Så shoutout til deg, Mats.


Jeg vil bare takke alle som har sendt melding angående det forrige innlegget. Er godt å se at det ikke bare er jeg som har følt det sånn. Men stå på videre. Det er bare du selv som kan gjøre noe med situasjonen. Man kan ikke skylde på alle andre resten av livet.


Likes

Comments

Det er egentlig det samme hvem han er eller hvor kjekk han er. Det er egentlig ganske likegyldig. Så lenge han har den overkule attituden, det sjarmerende blikket og man kan sanse på en mils avstand at han vet han kan få akkurat hvem han vil ha. Interessen blomstrer allerede da.

Det er han du ikke forstår om er ordentlig interessert eller ikke. Som ofte ignorer snaps og meldinger - men helt ut av det blå svarer på mystoryene dine for å fortelle deg hvor digg du er. Nevner at dere snart må møtes igjen. Gir deg håp, ikke sant.

Det er han du innerst inne vet at snakker med flere jenter enn bare deg. Det er han som finner på ting med flere jenter enn bare deg. Men du vil ikke tro det. For du er jo ikke så dum. Selvfølgelig kommer ikke du til å gå i den samme fellen som alle andre. Og jo flere som forteller deg at dette ikke er bra, jo mer intens blir trangen til å motbevise det. "Han har det ikke så lett ", "Han har problemer"... Du unnskylder oppførselen hans mer enn han gjør selv.

Det er her signalene blinker som varsellamper. Det står nesten ”fuckboy” skrevet i pannen hans med blokkbokstaver som en advarsel. Men likevel er det kun han du vil ha.

Om du ikke kan relatere til dette har du sikkert en venninne som alltid velger feil gutter. Igjen og igjen og igjen og igjen. Akkurat de samme typene. Akkurat det samme spillet, som ender med det samme, knuste hjertet. Vi lærer aldri, gjør vi vel? Og det er akkurat derfor jeg vil snakke til dere, som i likhet med meg, alltid faller for disse guttene. Og jeg vil fortelle dere hvordan dere kan komme ut av det.


F U C K B O Y 

Fuckboy er vel et ord som er blitt integrert i alle sitt vokabular i løpet av de siste årene. Det finnes et bredt spekter av definisjoner som prøver å forklare hva en fuckboy egentlig er. Men jeg tror alle har sin egen oppfatning. Kanskje til og med sine egne erfaringer. Da uttrykket først kom, spredte det seg som ild i tørt gress i sosiale medier og dagligtale. Og jeg husker enda hvor glad jeg ble. Det var en revolusjon. Endelig kunne vi kalle disse guttene for noe. De som hadde gått urørt ut av det hele, mens jenter ble kalt horer. Ingen vil jo være en hore. Ingen vil bli omtalt som løs. Derfor trodde jeg at bruken av Fuckboy skulle rettferdiggjøre all denne slut-shamingen. Jeg trodde at ingen ville bli omtalt som en såkalt Fuckboy. Men jeg tok ganske så feil.

Kanskje det er jeg som har gått på gutter som er treige i utviklingen, men jeg har følt at alle jeg har vært interessert i har hatt denne tendensen til å ikke ville binde seg, helst ville drikke seg drita og ligge med tre jenter på en kveld og bruker søndagen på Snapchat, hvor de får tilsendt nudes av minst 10 forskjellige jenter, som alle ligger hjemme og tror de er spesielle. Det er det som er "kult". Det er sånn man får creds av gutta, og det er sånn man sikrer seg å få ligget med flest jenter før man fyller 30.

Direkte barnslig, når jeg ser tilbake på det nå. De er umodne. Litt mindre smarte. Eier HVERTFALL IKKE empati, og har kanskje ikke andre ambisjoner enn at ”jeg skal bli rik”. En helt ok ambisjon, men som mister hele sin verdi om man ikke har noe plan på hvordan. Spesielt ikke om man gikk ut med 2.5 i snitt. Og vet du hva? Jeg har ofte sett at de intelligente guttene – det er de som er snille. En ganske tydelig sammenheng. Kanskje man skal be om karakterboken før man drar på første date? ;)

Så hvorfor er det de man blir interessert i da? Selv om man er fryktelig klar over alt dette?

Jeg aner ikke. Det er kanskje derfor jeg kaller det å være kronisk forelsket i fuckboys også. For uansett hvor mye man vil ha en gutt som er snill mot deg, er interessen din kun rettet mot disse andre. Uten forståelse om hvorfor. For det er jo ingen logikk i å like en gutt som ikke behandler deg bra?


“Oh, you know. Jace reminds me of an old boyfriend. Some guys look at you like they want sex. Jace looks at you like you've already had sex, it was great, and now you're just friends--even though you want more. Drives girls crazy. You know what I mean?


Dette sitatet er fra en bok jeg leste for noen år siden. Jeg syntes det forklarte det bra. For med en gang det blikket treffer deg, er det som å ikke føle seg bra nok. Og da vil man jo overbevise han (les; seg selv) om at man er bra nok. Så det blir en evig jakt på bekreftelse.

Noen ganger har det føltes ut som at jeg er forelsket i min egen kjærlighetssorg. At det er derfor jeg blir så obsessed med gutter som ikke behandler meg bra, nettopp fordi jeg elsker å har det vondt og tror det er hvordan det er å være forelsket. Noen ganger har jeg lurt på om det er en sykdom. En hjerneskade. Å hige så mye etter noe som ikke er bra for deg. Det blir nesten som en form for selvskading som man blir avhengig av.

For man blir avhengig. Kanskje ikke direkte av smerten, men heller lykkerusen som følger. For når du først får den lille bekreftelsen, er den enorm. Og uansett hvor sjeldent man får denne lykkerusen, veier den alltid opp for alt det andre.

Jeg vet ikke. Kanskje det er alle serier og filmer som inneholder den samme klisjeen som Skam brukte i sesong to. Hvor det å få tak i en sånn gutt er det fineste på jord. For i alle filmer romantiserer de disse badboysene til å være empatiske pusekatter på innsiden. Jeg aner ikke. Kanskje jeg har trodd at det er disse guttene med sine egne problemer vil forstå mine problemer bedre, fordi de kanskje er i en lignende situasjon selv. Og at jeg derfor kan forstå hans problemer.

Til at man ikke alltid føler seg så bra med seg selv, er det helt sinnsykt hvor unik man kan tro man er i sånne situasjoner. For du kommer jo ikke til å gå i den samme fellen som de andre jentene. Det er jo du som kan endre ham. Det er jo du som er så spesiell at han ikke vil ha noen andre.

Og til syvende og sist er det det det handler om. Å være spesiell.



Beklager for å være brutalt ærlig, men det er ikke sånn det fungerer. Er det noe jeg har lært, så betyr sånn oppførsel at han ikke er interessert nok. Uansett hvor mye det stikker så er det sannheten. Man skal ikke fortsette med disse spillene i en evighet. Er han interessert så er han interessert. Og det merker du. Det var noe mamma alltid sa til meg, men jeg aldri trodde på. Jeg har himlet med øynene fordi jeg har trodd at hun ikke forstår nåtidens ”spill” hvor man skal late som man ikke er interessert i hverandre - selv om man er det.

At dette har blitt normaliteten er helt skrudd. For å nevne logikk igjen – når ble det logisk at du later som du ikke liker den du liker? Hvordan skal dere i det hele tatt få til å finne på noe om man taper ved å være den første som sender melding?

PS: Her snakker jeg ikke om masing. Å mase og å vise at du er interessert er to helt forskjellige ting. Men noen ganger skal det være helt ok å sende en melding og si rett ut at du er keen på å henge.

Det er ikke sånn at en person skal få leke med deg akkurat han/hun vil. Er man interessert så er man interessert hele tiden. Ikke kun når man har lagt ut et fint bilde på Instagram eller halv fire om natten ;)


N O  T I M E
 F O R  F U C K B O Y S



Sorry for å si det, men fuckboys er fuckboys – uansett hvor bra du er. Disse guttene (forståvidt jentene også) er feige. For OK om de så bare hadde vært ute etter sex. OK om de ikke vil inn i noe forhold, eller kun er ute etter en liten flørt. Men fortell oss det. Jeg forstår at dette ikke er sånne ting man sier med en gang man begynner å snakke sammen, men etter det har gått flere måneder og den ene parten spør – ikke skyld på andre ting eller slutt å svare. Bare vær ærlig. Du er jo ikke tolv år? Lær deg å kommunisere.

Det er lett å la seg tråkke på i håpet om å en dag bli spesiell. Men du må bare lære deg at du er spesiell med eller uten en gutt sin anerkjennelse. For du er verdt så mye mer enn tårer, stress og usikkerhet. Ingen skal få lov til å tråkke på deg på den måten eller leke med deg som om du var en dukke. Sett ned foten.


For forelskelse er ikke usikkerhet og tårer. Det kan være så mye annet. Man må bare åpne opp øynene og se de andre mulighetene. Jeg tror kanskje det handler om å prøve, for å så kjenne hvor fint det faktisk er å ha en som alltid svarer deg og bryr seg om hvordan du har det. Man trenger å kjenne at det er bra det også. Adrenalinet og dopaminet forsvinner ikke selv om du er med noen som er snill. Jeg har alltid tenkt at ingenting blir like intenst og bra som et forhold hvor følelsene er i sving hver eneste tekstmelding, enten om det kommer av usikkerhet eller lykke. Kanskje det er spenningen man tror forsvinner om man finner seg en som er snill. Men vet dere hva? Det er fullt mulig å være spennende uten å være en drittsekk. Og det håper jeg de fleste kan lære seg snart. .

Sorry jenter. Det er faktisk du selv som må skjerpe deg. For det er til syvende og sist vi som lar de holde på sånn. Og om du ikke liker dette spillet, så trekk deg ut av det. Jeg vet det er vanskelig, men det finnes faktisk noe mye bedre der ute - nemlig snille gutter. De finnes faktisk. Og de er undervurdert ass.



Good night peeps.


Likes

Comments


Ideal of Sweden release party
@Restaurant Louise



På lørdag var vi invitert til Ideal of Sweden sitt første event i Norge. Det er alltid såå hyggelig å få treffe de man har mailet med. Det er noe eget ved det å kunne sette et ordentlig ansikt på de man har snakket med gjennom en skjerm.

Vi fikk gode drinker og kjempegod mat, men vi fikk også en helt vill goodiebag!! Jeg tror absolutt alle følte det var julaften.



Men til tross for bilder, goodiebags, god mat og alt annet fancy, er virkelig det aller beste med disse eventene å få lov til å tilbringe tid med alle de jentene her. Restaurant Louise er jo faktisk der jeg var på mitt aller første bloggevent med Nouw, hvor jeg møtte Silje Pauline og Henriette for første gang. Og jo flere events man er på - jo flere blir man kjent med.

Man skal ha litt forskjellige kretser å vanke i. Før følte jeg meg dum og kanskje litt ensom, fordi jeg flyr så mye frem og tilbake i forskjellige kretser og aldri klarer å "slå meg ned" med kun én omgangskrets. Men jeg har innsett at dette ikke burde være noe problem. Det er jo sånn de fleste har det. Man har venner fra barndommen, noen andre på jobb, man har noen på skolen og kanskje noen andre på fotballlaget. Kretser dannes ikke bare et sted. Det kommer an på hva du liker å gjøre på fritiden og i hvilken fase av livet du er i. Det er jo egentlig ikke noe jeg burde skamme meg over.

Blogging er min lille fritidsaktivitet, men noen ganger også en jobb. Det burde jeg være stolt av. For shit. Denne bloggingen har gitt meg mye. Og jeg hadde aldri møtt disse jentene om det ikke var for at jeg startet denne bloggen for snart et år siden.


<3 dere er gode

Likes

Comments

Jeg føler jeg fikk veldig mye ut av de få dagene jeg var i Tromsø. Det var mye å se og jeg føler vi brukte tiden godt. Men er det et sted som var min favoritt må det være dette. Det er et av de fineste stedene jeg noen gang har vært. Det var vanskelig å få det frem på bilder, men denne filmen viste det akkurat slik det var. Og jeg har definitivt aldri fått så mange svar på en mystory før.


BLÅISVANNET, LYNGEN

Vi stod opp 06:45 og ble hentet klokken syv. Det tok vel ca to timer å kjøre fra Tromsø (inkludert ferge). Deretter gikk vi i ca en og en halvtime inn i fjellene. Dette er absolutt ikke en slitsom tur, da man går bortover mesteparten av tiden. Det er altså ikke bratt i det hele tatt!



Blåis er faktisk betegnelsen på den nedre delen av en isbre, hvor snøen smelter. Jeg prøvde å finne ut hvorfor vannet er så blått, og i følge SNL skyldes blåfargen at iskrystallene absorberer den røde og gule delen av lysspekteret, mens de sender ut den blå delen av det synlige lysspekteret.



Dagens funfact: Det er altså iskrystallene i breen som gjør vannet blått.



Om du tenker å dra hit vil jeg anbefale å sjekke værmeldingen, men også dra veldig tidlig. Solen gikk veldig fort, og det var veldig fint å få med seg begge deler. Men sant skal sies - det var mye finere med solen.


Likes

Comments